Sølvdiaminfluorid (SDF) er et flytende stoff som brukes til å forhindre tannhulrom (eller karies) å danne, vokse eller spre seg til andre tenner. SDF er laget av:
SDF ble først godkjent for bruk i Japan for over 80 år siden. SDF ble godkjent av U.S. Food and Drug Administration (FDA) i 2014 for bruk i USA.
SDF anses som en medisinsk medisinsk klasse II. Dette betyr at det bare bærer liten risiko (for referanse, kondomer og graviditetstester er også medisinske enheter i klasse II). Det er solgt i noen butikker til hjemmebruk, men det er oftest og trygt brukt i tannklinikker.
De fleste tannleger bruker en flytende form av SDF som inneholder minst 38 prosent av SDF-løsningen. Det er applicert lokalt, noe som betyr at den brukes direkte på tennens overflate. Mange tannleger bruker følgende trinn:
Tannlegen din kan også bruke følgende for å maskere områdene som er berørt av hulrom:
SDF er mest brukt på områder som er rammet av hulrom. Forskning viser at SDF kan være like nyttig når det brukes som et forebyggende tiltak ved å bli brukt på sunne tannflater. Forskning tyder også på at tannleger ikke trenger å behandle hulrom med fyllinger eller tannoverflate modifisering før du bruker SDF.
Tradisjonelt har mange tannleger brukt en fluor lakk for å bidra til å stoppe hulrommet utvikling. SDF har vist seg å være mye mer vellykket for å redusere hulrommet vekst enn lakk. SDF krever også færre behandlinger over tid.
Det er ikke satt antall applikasjoner som kreves for at SDF skal fungere. De fleste tannleger bruker kun SDF en gang per år. Lakker må ofte påføres fire eller flere ganger per år.
Få skadelige eller negative bivirkninger har blitt funnet ved bruk av SDF. SDF er allment vurdert av tannleger for å være trygg, selv på små barn. Du bør ikke bruke SDF hvis du har en sølvallergi, avansert tannkjøttsykdom eller større tannråte som har eksponert det myke vevet av tann under emaljen. Disse forholdene kan ha smertefulle reaksjoner med syre eller ammoniakk i SDF.
Den eneste vanlige bivirkningen av SDF som er registrert i hundrevis av studier, er svart flekker rundt området der SDF er påført. SDF kan også flekke overflater som det kommer i kontakt med når det blir påført, for eksempel klær eller nærliggende vev i munnen.
Noen undersøkelser anbefaler bruk av kaliumjodid sammen med SDF for å holde flekker på et minimum. Denne blandingen kan også bli svart når den blir utsatt for lys. En studie fant at en lignende behandling ved hjelp av nanosølvfluorid (NSF) begrenser SDFs sorte flekker. Men mer forskning må gjøres for å sikre at NSF er like effektiv som SDF i å stoppe hulrom over en lengre periode. NSF må kanskje brukes oftere enn SDF for å ha samme suksessnivå.
Den gjennomsnittlige kostnaden for en SDF-søknad er $ 75 for en enkelt behandling. Denne prisen er vanligvis omtrent $ 20- $ 25 per tann.
SDF kan være dekket av visse helseforsikringsplaner eller være berettiget til fleksible utgifterskontoer (FSAer) tilgjengelige fra noen helsepersonell fordi det er en medisinsk medisinsk klasse II.
Mange stater tilbyr nå Medicaid-planer som dekker SDF-behandlinger. Et økende antall statlige lovgivere har enten foreslått eller vurderer for tiden å legge til SDF til Medicaid og andre offentlige sponsede helseplaner.
SDF er et trygt, smertefritt alternativ til tradisjonelle kavitetsboringsprosedyrer.
Tannlegen din kan ikke anbefale SDF i alle tilfeller av hulrom. Det er heller ikke så mye tilgjengelig som liknende behandlinger, for eksempel fluor lakk. Men SDF har vist seg å være svært vellykket når det gjelder å stoppe utvikling og spredning av hulrom. Enda mer effektive former som gir færre svarte flekker fortsetter å bli testet.