Lipodystrofi er en tilstand som endrer måten kroppen din bruker og lagrer fett på. Enkelte medisiner som brukes til å behandle HIV, kan forårsake lipodystrofi.
En person kan miste fett (kalt lipoatrofi) i enkelte områder av kroppen, vanligvis ansikt, armer, ben eller skinker. De kan også akkumulere fett (kalt hyperadipositet eller lipohypertrofi) på enkelte områder, oftest baksiden av nakken, brystene og magen.
Noen HIV-medisiner, som proteasehemmere og nukleosid revers transkriptasehemmere (NRTI), er kjent for å forårsake lipodystrofi.
Hvis bruk av disse medisinene resulterer i lipodystrofi, er den enkleste løsningen å bytte medisiner. Å ta en annen medisinering kan stoppe utviklingen av lipodystrofi og kan til og med reversere noen av endringene.
Men bytte medisiner er en beslutning som krever nøye vurdering av ens generelle helse. En person bør ikke bare slutte å ta medisiner. De bør spørre helsepersonell dersom andre medisiner er et bedre alternativ for dem.
Det er ingen spesifikk diett for behandling av lipodystrofi. Men et sunt kosthold spiller en viktig rolle i helhetens helse og i å opprettholde en passende kroppsvekt.
Sikt på en diett rik på omega-3 fettsyrer, frukt, grønnsaker og fiber. Unngå matvarer som er høye i kalorier og karbohydrater, men lavt i næringsverdi.
Øvelse kan hjelpe kroppen til å regulere insulin og brenne av ekstra kalorier. Aerobic og styrkebyggende øvelser bidrar til å bygge sterke muskler også. Få mer kosthold, mosjon og selvomsorgstips rettet mot personer med hiv.
I 2010 godkjente amerikanske Food and Drug Administration (FDA) en veksthormonfrigivende faktor (GRF) kalt tesamorelin (Egrifta) for behandling av HIV lipodystrofi.
Medisinen, som består av pulver og fortynningsmiddel, må oppbevares i kjøleskapet og bort fra lys. Rull hetteglasset i hendene i ca. 30 sekunder for å blande det sammen. Legemidlet må injiseres i magen en gang daglig.
Bivirkninger kan inkludere rødhet eller utslett, hevelse eller muskel- og ledsmerter.
Legemiddelmetformin (Glucophage) brukes også hos mennesker med hiv og type 2 diabetes. Det har den ekstra fordelen av å redusere både visceral og abdominal fett. Legemidlet kan også redusere subkutane fettavsetninger. Denne effekten kan imidlertid være et problem hos mennesker med lipoatrofi.
Fettsuging kan fjerne fett fra målrettede områder. En kirurg vil markere kroppen før begynnelsen. Enten lokal eller generell anestesi er nødvendig.
Etter injeksjon av en steril løsning som hjelper til med fjerning av fett, vil kirurgen lage små snitt for å sette inn et rør under huden. Røret er koblet til et vakuum. Kirurgen vil bruke en frem og tilbake bevegelse for å suge fett fra kroppen.
Bivirkninger kan omfatte hevelse, blåmerker, nummenhet eller smerte. Risiko for kirurgi inkluderer punktering eller infeksjon. Fettavsetninger kan til slutt også komme tilbake.
Fett kan transplanteres fra en del av kroppen til en annen. En person står overfor en lavere risiko for allergisk reaksjon eller avvisning når eget fett blir brukt.
I en prosedyre som ligner på fettsuging, tas fett fra magen, lårene, baken eller hofter. Det blir deretter rengjort og filtrert. Kirurgen vil injisere eller implantere den i et annet område, oftest ansiktet.
Fett kan også fryses til senere bruk.
Det finnes en rekke ansikts fyllstoffer i bruk i dag.
Poly-L-melkesyre (Sculptra eller New-Fill) er et FDA-godkjent ansiktsfiller som injiseres i ansiktet. Prosedyren utføres av en helsepersonell.
Helsepersonell kan strekke huden mens du gir injeksjonen sakte. Etterpå blir en person vanligvis gitt en 20-minutters massasje på injeksjonsstedet. Dette hjelper stoffet til å bosette seg på plass. Is brukes til å redusere hevelse.
Bivirkninger kan inkludere sår i smitte eller knuter. Risikoen inkluderer allergisk reaksjon og absorpsjonsstedet abscess eller atrofi. Det er vanligvis nødvendig å gjenta prosedyren etter ett til to år.
Kalsiumhydroksyapatitt (Radiesse, Radiance) er et mykstoff fyllstoff. Det er FDA-godkjent for behandling av lipoatrofi hos mennesker som er HIV-positive.
Under prosedyren vil en helsepersonell sette inn en nål i huden. De vil sakte injisere fyllstoffet i lineære tråder mens du trekker nålen ut.
Bivirkninger inkluderer rødhet i injeksjonsstedet, blåmerker, nummenhet og smerte. Prosedyren må kanskje gjentas.
Andre fyllstoffer inkluderer:
Disse er midlertidige fyllstoffer, så det kan være nødvendig å gjenta prosedyren. Ikke alle disse metodene anbefales for folk som er HIV-positive heller.
Det er flere tilnærminger til å håndtere lipodystrofi og endringer i utseende.
Personer med hiv bør snakke med helsepersonellene for å finne ut hvilke behandlinger som passer for dem. De bør også diskutere med deres helsepersonell de mulige risikoene for stoffer og prosedyrer som fyllstoffer.