10 spørsmål å spørre legen din om ITP

En diagnose av immun trombocytopeni (ITP), tidligere kjent som idiopatisk trombocytopeni, kan gi mange spørsmål. Sørg for at du er forberedt på neste doktors avtale ved å ha disse spørsmålene ved hånden.

1. Hva forårsaket min tilstand?

ITP regnes som en autoimmun reaksjon der kroppen din angriper sine egne celler. I ITP angriper kroppen din blodplater, som senker tellingen din for denne typen blodcelle. Som andre autoimmune sykdommer, er den underliggende årsaken til disse blodplateangrepene ikke kjent.

Noen tilfeller av ITP er knyttet til autoimmune reaksjoner fra nylige bakterielle eller virusinfeksjoner. Langsiktige virus, som HIV og hepatitt C, kan også føre til ITP.

Når du forstår den underliggende årsaken som kan bidra til tilstanden din, vil den hjelpe deg og legen din danner en ITP-behandlingsplan. Du kan også trenge å behandle virusinfeksjoner som medfører lav platetalltall.

2. Hva betyr blodplatenes resultater?

ITP er forårsaket av lav platetalltall. Blodplater er typer blodceller som hjelper blodproppen din slik at du ikke bløder for mye. Når du ikke har nok blodplater, er du mer utsatt for spontan blåmerker og blødninger.

En normal blodplateavlesning er mellom 150.000 og 450.000 blodplater per mikroliter (ml) av blod. Personer med ITP har lesninger under 100.000 blodplater per mcL. En lesing på mindre enn 20.000 blodplater per mcL kan bety at du har større risiko for intern blødning.

3. Hva er risikoen for intern blødning?

Både intern og ekstern blødning er forbundet med ITP. Intern blødning kan utgjøre en høyere risiko for komplikasjoner fordi du ikke alltid vet at det skjer. Som en tommelfingerregel, jo lavere antall blodplater, jo høyere er risikoen for intern blødning, ifølge Mayo Clinic.

I alvorlige tilfeller kan ITP forårsake blødning i hjernen. Men ifølge National Heart, Lung og Blood Institute (NHLBI), er dette en sjelden forekomst.

4. Hva kan jeg gjøre for å forhindre blødning og blåmerker?

Når du har ITP, kan det oppstå indre og eksterne blødninger og blåmerker selv om du ikke har blitt skadet. Men skader setter deg i fare for mer omfattende blødninger. Det er viktig å beskytte deg mot skade når det er mulig. Dette kan innebære bruk av verneutstyr, for eksempel hjelm når du sykler. Det er også viktig å være forsiktig når du går på ujevne eller glatte overflater for å unngå faller.

5. Er det noe jeg burde unngå med ITP?

Legen din kan anbefale at du unngår visse steder og aktiviteter for å beskytte deg mot smitte og skade. Dette er avhengig av alvorlighetsgraden av tilstanden din. Som en tommelfingerregel må du kanskje unngå kontaktsporter, for eksempel fotball, fotball og basketball.

Men du trenger ikke å unngå alle aktiviteter - faktisk er vanlig trening viktig for å holde kardiovaskulærsystemet sunt.

6. Hva om behandlingen min ikke virker?

Forverrede symptomer som synlig blåmerking eller blødning kan bety at din nåværende behandling ikke virker. Andre symptomer, som blod i urinen eller avføring eller tyngre perioder hos kvinner, kan alle være tegn på at din nåværende behandling kanskje ikke er tilstrekkelig.

Legen din kan anbefale å slutte medisiner som kan øke blødningen. Disse kan inkludere ikke-steroide antiinflammatoriske stoffer (NSAIDs) som ibuprofen eller aspirin.

Hvis medisinene dine fortsatt ikke virker, spør legen din om andre ITP-behandlingsalternativer. De kan anbefale å bytte ITP-medisiner eller inkludere andre behandlinger som immunoglobulin-infusjoner. Så snakk med legen din. Det er viktig å lære alle alternativene dine.

7. Vil jeg få milten fjernet?

Noen personer med ITP kan etter hvert trenge en miltfjerning. Denne operasjonen, kjent som en splenektomi, er gjort som en siste utvei når flere medisiner ikke har hjulpet.

Milten, som ligger på øvre venstre side av magen, er ansvarlig for å lage infeksjonsbekjempende antistoffer. Det er også ansvarlig for å fjerne skadede blodceller og blodplater fra blodbanen. Noen ganger kan ITP feilaktig føre til at milten din angriper friske blodplater.

En splenektomi kan stoppe disse angrepene på blodplater og forbedre symptomene dine på ITP. Men uten milt kan du være i fare for flere infeksjoner. Av denne grunn anbefales en splenektomi ikke for alle med ITP. Spør legen din om dette er en mulighet for deg.

8. Er min ITP akutt eller kronisk?

ITP er ofte identifisert som enten akutt (kort sikt) eller kronisk (lang sikt). Akutt ITP utvikler ofte etter en alvorlig infeksjon. Det er mer vanlig hos barn, ifølge NHLBI. Akutte tilfeller varer vanligvis under seks måneder med eller uten behandling, mens kronisk ITP varer lengre, ofte livslang. Men selv kroniske tilfeller trenger ikke behandling, avhengig av alvorlighetsgraden. Det er viktig at du spør legen din om disse forskjellene i diagnosen for å hjelpe deg med å bestemme deg for et behandlingsalternativ.

9. Er det noen alvorlige symptomer jeg må se etter?

Røde eller lilla flekker på huden (petechiae), blåmerker og tretthet er vanlige symptomer på ITP, men disse er ikke nødvendigvis livstruende. Du kan spørre legen din om forverring av slike symptomer kan bety at du må endre behandlingsplanen eller få oppfølgingstesting.

Legen din kan også råde deg til å ringe dem hvis du opplever symptomer på en infeksjon eller blødning. Disse kan omfatte:

  • rystende kulderystelser
  • høy feber
  • ekstrem tretthet
  • hodepine
  • brystsmerter
  • kortpustethet

Hvis du opplever blødninger som ikke stopper, ring 911 eller dine lokale beredskapstjenester. Ukontrollert blødning regnes som en medisinsk nødsituasjon.

10. Hva er utsikterna for min tilstand?

Ifølge NHLBI lever de fleste med kronisk ITP i flere tiår uten store komplikasjoner. ITP kan være midlertidig, og det kan være mildt. Det kan også være alvorlig og kreve mer aggressiv behandling.

Legen din kan gi deg en bedre ide om dine utsikter basert på din alder, generelle helse og respons på behandlingen. Mens det ikke finnes noen kur for ITP, kan regelmessige behandlinger kombinert med en sunn livsstil hjelpe deg med å håndtere tilstanden din. Det er også viktig at du følger din behandlingsplan for å sikre den beste livskvaliteten.